Sheikh Mohammed Abdullah (5. december 1905 - 8. september 1982) var en kashmirisk politiker, der spillede en central rolle i Jammu og Kashmir politik, den nordligste indiske stat. Den selvdrevne "Sher-e-Kashmir" (Kashmins lejr), Abdullah var grundlæggeren af Jammu & Kashmir National Conference og 4. chefsminister i Jammu og Kashmir. Han agiterede mod Maharaja Hari Singhs regering og opfordrede selvstyre til Kashmir. Han blev tjent som 2. premierminister for Princely State of Jammu og Kashmir efter tiltrædelsen til Indien i 1947 og blev senere fængslet og forvist. Han blev afskediget fra premierministeriets stilling den 8. august 1953 og Bakshi Ghulam Mohammad blev udnævnt til den nye premierminister. Udtrykkene 'Sadar-i-Riyasat' og 'premierminister' blev erstattet af udtrykket 'guvernør' og 'chefminister' i 1965. Sheikh Abdullah blev igen statens statsminister efter 1974-indisk-sheikh-aftalen og forblev i den øverste plads til hans død den 8. september 1982. [Alma Mater] |